Ny samfunnsdel på høyring: Dette diskuterte folk på folkemøtet

Illustrasjon til samfunnsdelen laga av elevar ved Borgund oppvekst

På møtet var folk særleg opptekne av gjennomføring, bustadutvikling, flaumsikring, frivilligheit, beredskap – og korleis me kan møta fleire eldre med både tilrettelegging og tru på “eldrekrafti”.
 

Kva er kommuneplanen sin samfunnsdel?

Samfunnsdelen er den langsiktige planen som peikar ut mål og strategiar for korleis Lærdal skal utvikla seg. For at måla skal bli meir enn ord, skal dei følgjast opp i økonomiplanen, og i handlingsdelen som viser konkrete tiltak med ansvar og tidsplan. Kommunedirektør Gunn Lerøy minna om at samfunnsdelen kan verka “tørr”, men at han i praksis er ei bruksanvisning for arbeidet til både politikarar og administrasjon framover.

Les planutkastet

Planarbeidet er forankra – og du kan framleis gi innspel

Før folkemøtet har kommunen hatt mykje medverknad, mellom anna med politiske verkstadar, møte med leiarar, politiske utval og ungdomsråd.
Det vart òg vist til innspel frå Kom heim att, der fleire uttrykkjer stoltheit over bygda – og ønskje om å flytta heim og vera med og påverka utviklinga.
Formannskapet har lagt planforslaget ut på høyring.

Tre satsingsområde: dette vil kommunen prioritera

Forslaget til samfunnsdel er bygd rundt tre satsingsområde.

1) Levande lokalsamfunn
Her er målet å styrkja fellesskap og inkludering – heile året – gjennom kultur, arrangement, møteplassar, samarbeid med frivillige lag og tiltak for bulyst og bustadutvikling.

2) Nær og trygg kvardag
Dette handlar om ein enklare og tryggare kvardag, med vekt på gode tenester og tiltak som betre kollektivtilbod/bygdebuss, gang- og sykkelvegar, lyssetting og universell utforming, tilgang til fjorden og tilrettelagde turstiar – og beredskap i kvardagen.

3) Saman inn i framtida
Her er målet berekraftig og framtidsretta utvikling, der natur- og kulturressursar skal liggja til grunn for nærings- og samfunnsutvikling. Planen peikar mellom anna på næringsutvikling, landbruk og lokal matstrategi, grøn energi, kompetanse og sommarjobb for ungdom – og beredskap for ei trygg framtid.

Presentasjon av satsingsområda

Dette engasjerte folk mest: Gjennomføring, eldre, bustader og prioriteringar

Arbeidsgruppa som har jobba med planen gjekk igjennom denne og forklarte korleis prosessen bak har vore. Mange av innspela som har komme inn både frå innbyggjarane, dei folkevalde og dei tilsette i kommunen har komme med i planen. Etter ein gjennomgangen vart det opna for spørsmål og kommentarar med dei frammøtte i salen.
 

«Korleis unngår me at planen hamnar i skuffa?»

Fyrste kommentar ut var ordførar Audun Mo (Ap), som peika på at kommunar ofte har mange planar som ikkje blir følgde opp, og håpa denne planen blir meir jordnær og mogleg å gjennomføra. Eitt mål har vore å laga ein enklare plan enn den førre, slik at han blir lettare å forstå – og dermed lettare å følgja opp.
Frøydis Helland (H) understreka at det avgjerande skjer når planen skal koplast til økonomiplanen: Det er der prioriteringane blir gjort, og det er dei som bestemmer kva som faktisk blir realisert. Det vart òg peika på at ein liten kommune kan ha behov for samarbeid med nabokommunar for å få gjennomført delar av planen.

“Eldrebølgja” – eller “eldrekrafti”?

Eldre og livskvalitet gjennom heile livet var eit stort tema. Nokre av dei frammøtte etterlyste at utviklinga med fleire eldre bør få eit eige kapittel i planen, og det kom innspel om at “Bu trygt heime” bør vera eit tydelegare, lokalt satsingspunkt.

Her peika arbeidsgruppa på livsløpsperspektivet i planen og på behov for tilrettelegging – både for bustader og universelt utforma sentrum.
Frå salen kom konkrete forslag: eldrebustadar med fellesrom for å motverka einsemd, og universell tilrettelegging i uteområde slik at fleire kan bruka friluftslivet med rullator eller gåstol. Diskusjonen romma òg idear om nye buformer – som klyngetun og mikrohuslandsby – og om fortetting, deling av tomt og fleire hus på same tomt. Eitt uttrykk festa seg: «Det heiter ikkje eldrebølgja, men eldrekrafti!»

Flaumsikring, arrangement og beredskap

Fleire tok opp at flaumsikringsprosjektet vil gi store kostnader og krevja langsiktige prioriteringar – og spurde korleis flaumsikring og samfunnsdel skal spelast saman. Det vart òg reist spørsmål om arrangementsbygda Lærdal: Når mykje kviler på frivillige ildsjeler, kva gjer me på sikt – og treng me meir profesjonalisering for å sikra arrangementa framover? 

Beredskap kom også opp, med ønskje om betre informasjon om beredskapslager og tilfluktsrom, og om korleis både kommunen og innbyggjarane kan vere best mogleg førebudde.

Kort oppsummert

Folkemøtet viste stort engasjement for retninga i samfunnsdelen – og for kva som må til for å få planen til å verka i praksis: tydelege prioriteringar i økonomiplanen, grep for bustadutvikling og areal, sterke møteplassar og frivilligheit, tryggleik og beredskap – og eit tydeleg blikk på “eldrekrafti” som ressurs i ei bygd med fleire eldre.
 

Høyring og innspel

Er du einig eller ueinig i det som vart sagt på møtet? Eller har du andre innspel til planen. Høyringsfrista for planen er 11. mai. 
Du kan lesa meir om planen og korleis du sender inn innspel til den ved å trykkje på denne lenka.

Artikkelen er laga med hjelp av Copilot (KI-verktøy). Innhaldet er kvalitetssikra av Guro Nesse/rådgjevar for kultur.